Dag 25: du kan regne me oss!

Vi unna oss å sove litt lengre idag, sia senga va så myk og go'. Tante Tove laga frokost, og vi åt godt. Da Trine ønska en visitt innom Drammen, og onkel Terje gladelig stillte opp som kombinert privatsjåfør og guide, va det bare å hive seg i bilen. Fikk vite at Drammen kan by på Norges største, lengste, eldste, osv.

Uansett; vi va på hjul (nei, ikke me Dag Otto) ca halv tre. Da yra det litt. Men etter fem tråkk åpna himmelen seg, og regnet falt som 1000000x Bambi på isen. Vi blei pessvåt! Det så ut som huden vårres skreik, for regnet bare rant ned. Etter litt opp og ned kom vi til en bensinstasjon på Siljan, og sku spørre om det va langt til neste campingplass. Kom i snakk me en mann. Han sa det va 6-7 km i retning oppover dit.

Vemodig starta vi å sykle. Litt oppe i bakken stoppa det en bil med sykkelstativ på. Ida sitt aller høyeste ønska akkurat da, va at bilen sku ta oss på. Og gjett kem som satt i bilen?! Samme mann som vi snakka me på bensinstasjonen! Han syns så synd i oss sia vi va våt og kald og skulle opp den lange bakken. Han heite Bjørn og me seg hadde han ho Vigdis. Dem kjørte oss til campingplassen, og han Bjørn ordna me hytte til oss, fordi campingen va egentli stengt. Utrulig snillt, tenk å møte på sånne folk!

Neste problem va betalinga. Da vi hadde tatt tingan inn og kjente varmen fra panelovn som vi satt på full guffe, oppdaga vi at vi ikkje hadde 300 kr til leie av hytta i kontanta. Vi hadde bare 100kr....

Slukøra, gjennomvåt og forfrossengikk vi til eieran og forklarte problemet. Vi frykta ei natt under en regnfull himmel. Men dem sa det va greit med 100 kr istedet, og det hadde vi jo! Så dagen endte godt. (Bortsett fra at ho Trine knakk en stol. Og sølte bringebær, og makrell i tomat.)

Tusen takk til onkle Terje og tante Tove for god mat, prat, såpe og seng, vi sett stor pris på det. Takk til Bjørn og Vigdis for å ha redda dagen me å skysse og ordne en tørr plass å sove, og takk til dåkk på Solvik Camping for forståelse og gjestfrihet.

Snakkes!