I dag va det ingen nåde. Idag va det ingen kjære mor og far og barn. Vi våkna opp til vind og frostrøyk. Vi våkna opp på fjellet, eller Skaidi om du vil. Men som et nyfødt barn som aldri har sett en nedoverbakke før, trødde vi på, og det gikk opp opp opp opp opp opp. Helt til Sennalandet. Og så gikk d enda litt opp. Og litt ned og opp. Og opp og bittelitt ned før det gikk opp igjen. Sennalandet e nemlig ikkje så flatt som alle ska ha det til! Det går rett fram, ja, men ekvidistansemessig - nei. Og så etter 6 mil gikk det litt ned, før det flata ut. Da tok vi oss en bæsjestopp hos ei samisk dame. Ho heita Inger. Ho kjente til Sørreisa, så vi fikk rabatt på luggan vi kjøpte. Så sykla vi videre, og det viste seg at vi enda va på over 200 moh. Og ka fikk vi da? Jo NEDOVERBAKKA!!!!!! Så va det rake veien til Alta, og vi kom hit på et blunk (sia d ikje va oppoverbakka). Pizzastopp på et av Norges største Amfisenter.
No e vi enda i Alta. Vi va så heldig å få sove i campingvogna hos Ida si mamma sitt søskenbarn, ho Elisabeth. No ska vi ta kveld og sove som et barn som enda ikkje e født. I mårra tar vi fly heim.
NOT!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Vi sykle videre. Snakkes!
Sennalandet.
Alta kommune. Den tredje kommunegrensa vi passere.
Syklan vårres.
Og her e vi på NORDKAPP!!!!!!!!!!
Kjære jentan mine, dåkker e tøff :-) Takk førr en lang prat i kveld. Det skal ikkje være lett veit dåkker. Kvil godt i natt og ladd batterian tell neste etappe. Vi heie og heie, og håpe på sol og medvind :-)
SvarSlettKjør på! Stolt av dåkk!
SvarSlettHeia jenter!Vi "heier" på dåkker!!!
SvarSlettKlæm fra ho Lillian, Erik, Guro og Astrid.
(Aisa e jo død...)
Hei Ida og Trine No e æ stum av beundring og SÅ stolt av dokker D her går jo flott og d må d jo: Me motivasjon,stål i ben og armer og utstyret på plass til og me ørepropper! Da ble ho Besta og flimmerhåran gla.Go tur videre. Kanskje d e fleire søskenbarn på ruta.Klem kjenn kor den varne.
SvarSlettHei, dokker to tøffe Sørreisa-jenter. Det blir artig å følge dokker NPL. God tur videre.
SvarSlett