Dag 29: en fordypning av våres siste etappe!

Vi våkna opp. Vi hadde jo egentlig ikke dårlig tid, men når vi hadde sykla 8 km, hadde klokka bare rukket å bli 09.30! Regne med vi va så gira på å fullføre turen at vi bare peisa på i uante takter! Vi fulgte en vei som va merka sykkelvei til Mandal. Det gikk først oppover og ut av byen, men når vi nærma oss Søgne flata det ut, og rundt oss lå det åkera, og etterhvert de kvite flotte husan. Skal si det e fint i Søgne!

Når vi hadde... tja, passert Søgne (vi veit ikke, det ligg jo hus overalt), fulgte vi jo sykkelveien videre. Den skulle gå lenger ned en hovedveien, heilt nede med kysten, en vei som va 2 mil lenger. Men vi måtte bare, og vi e glad for at vi valgte den veien, de milan e jo ikke akkurat nåkka å spare på! Og dessuten fikk vi virkelig fanga den sørlandske sommerstemninga! Vi sykla langs hytteinvaderte veia mellom svaberg og små knausa! Og vi har kanskje glemt å nevne det? Det va KNALLVÆR. Vi starta tilogmed dagen med kun shorts og t-skjorte for at det va så fint! Og det føltes lett å sykle. Vi hadde lagt igjen den tyngste bagasjen i Kristiansand, men det va ikke derfor det va så lett... vi va så gira, og alt va i sin skjønneste stand. Og hver en knaus vi sykla over hadde akkurat lang nok nedoverbakke til at vi kunne trø oss lett opp den neste. Vi hadde en matstopp på en betongkant en plass, og ikke altfor lang tid etterpå kom vi til Tregden. Der va det nåkka sånt som et feriesenter, og vi stoppa for å ta oss en is nede på kaia. Der krydde det av både folk og båta, og sola steika som panna til sinnataggen på hans verste dag, love dåkker. Vi kunne ikke hadd en finere dag å ende eventyret våres på. Veit vi sa dagen før at vi hadde sett sørlandet fra sin beste side, men i dag va MINST like bra. Det vil si at det enten va like bra, eller bedre. Begge dagan va bra.

Ikke altfor lenge etter Tregden heller kom vi til Mandal. Vi va rask gjennom der også, vi va nemlig ikke så generøs med pausan våres i dag, men vi følte ikke at vi trengte meir. Vi stoppa på et bakeri og kjøpte bolla vi skulle feire med på Lindesnes, og fylte vann og sånt på en bensinstasjon. Så sykla vi over brua i Mandal, sleit litt med å komme oss videre på grunn av merking, for det går fleire veia ut av Mandal! Men vi fikk hjelp av en mor og en datter, og etter det gikk det fint. Vi fant likevel ikke nåkka sykkelvei som gikk til Vigeland/Lindesnes. Eller, det va en... men det va så dårlig merka så skjønte ikke heilt kor den va. Vi fant iallfall ut at vi bare skulle sykle på hovedveien til Vigeland, det va bare 7 km! Vi passerte kommunegrensa til Lindesnes kommune, og gleden va svær når vi svingte ned til Vigeland - vi hadde endelig kommet til den siste veien som skulle ta oss heilt til Lindesnes. Ingen fleire kryss og lignende å ta hensyn til! Vi spiste litt i Vigeland, og så sykla vi til hellsikke for å komme oss til Lindesnes.

På begynnelsen va det fantastisk. Det va flatt, og vi sykla forbi en plass som heita Snik (hahaha, tenk det!). Og så kom den første oppoverbakken. Og så kom det bare fleire og fleire, og det ville ingen ende ta! Kan ikke huske dem fra tidligere Lindesnesbesøk for å si det sånn... Men missforstå oss rett - det va jo fantastisk fint der, heilt sør i sør. Mange fine hus og fin natur å se på! Og det været.... Ah!

Og så - etter 29 daga på rumpa, eller sykkel om du vil - etter 6 måneders planlegging - etter nån tåra - etter to punkteringe - etter mange telefona hjem - nån konflikta - mange fantastiske møta med både kjente og ukjente menneska - mange fergetura og mange vestlandslefser - va eventyret våres ved veis ende. Denna dagen hadde vi sykla 10 mil på kort tid, vi kom til Lindesnes rundt 16.00. Vi gikk i skranken for å melde våres ankomst, og så hadde vi en avtale med fyrvokteren. Han skulle skrive om oss på nettsida til Lindesnes fyr, og vi skulle skrive oss inn i journalen han hadde for de som har tilbakelagt Norge på langs enten det e på sykkel, føtter eller ski. Vi blei fortalt kor vi skulle gå for å møte han. Men han va ikke inne! Så vi ringte han, så måtte vi vente litt før han kom....

Vi hadde snakka masse om ka vi skulle gjøre når vi kom fram. Korsn vi skulle feire, korsn vi skulle reagere osv... Men plutselig satt vi der. Ka no? Vi sa ikke et ord til hverandre. Bare nåkka sånt som "Ja, no e vi her..." Så kom fyrvoktern. Vi snakka med han, og så snakka han med ho Ida, mens ho Trine skreiv i boka. Her kan du se ka han skreiv om oss! Det va en hyggelig samtale, og han beklaga så masse at han hadde så masse jobb akkurat no, men vi viste våres dypeste forståelse, selvsagt!

Så gikk vi til fyret. Det va faktisk overraskanes tungt å gå opp dit, men vi velge å tru at det va de utbrente låran som hadde peisa på så nådeløst på de siste milen! Vi hadde fått møtet våres overstått, men stillheta mellom oss to vedvarte... Mange ord kan beskrive stemninga som va innfor våres to meters radius, men et ord som står sterkt i sentrum e "tomt". Det va så rart at vi plutselig va framme! Og det va jo ingen som tok oss i mot heller, så det va jo ikke særlig overbevisende! Men vi va altså kommet fram. Men for dem som skulle undre, så va iallfall tanken bak det heile (fordet om det ikke kom ut i ord og følelsa) "YES!!!! TENKE SEG TIL! VI E FERDIG! ABSURD NOK HAR VI SYKLA NORGE PÅ LANGS!"

Vi feira med bolle. Og vestlandslefse seff. Vi gikk opp i fyret. Tok masse bilda. Vi va der i fleire tima og tok livet med ro, mens vi venta på at ho Sissel og han Odd skulle hente oss. Det va digg å bare slappe heilt av, bare sitte i ro og puste i et gjennomsnittlig normalt tempo. Så kjøpte vi vaffel hos ei kjempehyggelig dame i ei campingvogn. Vi koste oss 100% med 100% nystekte vaffle og saft! Vi tok bilda foran skiltet med Lindesnes og Nordkapp i den eine rettninga. Så kom ho Sissel og han Odd til slutt. Så slappa vi av litt til, før vi for av gårde. Det va en flott kveld, med et heilt spesielt lys. Himmelen va rosa og gul, kunne godt tenkt oss å sykla der egentlig (hehe). Og så blir man så trøtt av å kjøre bil altså! Når vi kom tilbake seint på kvelden pakka vi litt av bagasjen våres, og så feira vi med taco. Det va svært koselig. Så sa vi hade til våres husverta, og la oss. En underlig, men også veldig fin dag.

Tenk at vi har sykla Norge på langs...

En fornøyd Trine på tur ut av Søgne (dristig med ei hand på rattet!!!!).

Og ei spent Ida.

Et av de aller siste matstoppan.... På en slags veimur.

Og det siste skilt-stedsbildet. Her e vi altså kommet til Lindesnes fyr!!

Trine på trappa til fyrvokteren.

Oss og fyrvokter Rolf framfor fyret.

OFFISIELT FRAMME!!!

Vaffelvogna, der vi fikk svæære vafle til en minimal pris.

Tja.....
Takk for turen da, Ida.....
Takk for turen, Trine!

Dag 29: sjarmøretappe

I DAG SYKLA VI TIL LINDESNES!!

(forsettelse følger)

Dag 28: den søde kyststribe

I dag ar vi hatt en kort, men idyllisk etappe fra Grimstad til Kristiansand. Bortsett fra en regnskur på morrakvisten som sørga for at vi måtte pakke ned et vått telt, har det vært sol fra skyfri himmel i dag. Vi har virkelig fått sett Sørlandet fra si beste sia! Aah, dåkk ane ikke kor herli det e å sykle her! Vertfall når man finn de rette veian.

Vi stoppa på et bakeri i Lillesand og spiste bolle og muffins. Det va godt.

Så fulgte vi sykkelruteveien mot Kristiansand. Sykla langs kysten, på en liten grusvei, rett gjennom skjærgården. Overalt kor vi så, så vi hvite hus, koselige båtkaie, småbåta og haga me svaberg pynta me blomster.

Til slutt sykla vi inn i byen og etter overraskende lite bomtura fant vi fram til Bystranda.

Der slo vi oss ned og venta på at ho Sissel(nok et av Ida si mamma sine søskenbarn) sku komme syklanes imøte me oss. Ho viste oss rundt i byen og spanderte til og med is på oss på fiskebrygga!

Da vi kom til residensen hennes, venta han Odd og sønnen Hemming på oss. Her ska vi være helt til fredag.

No har vi fått dusja, vaska klea og spist laks med pesto, og det va kjempegodt! Vi har jo ikke spist fisk på snart 1 måned, så vi trengte å fylle opp omega-3 lagran.

I morra sykle vi til Lindesnes, turens aller siste etappe! Tenk at vårres store eventyr snart e slutt, og tenk at vi, to heilt vanlige jente, snart har sykla Norge på langs!

Snakkes på Lindesnes!!

Dag 27: vi E18

Selv om vi igår fikk forklart kor vi skulle sykle for å komme oss til Tvedestrand, klarte vi å sykle feil. Det blei en bomtur på tilsammen 7 km, og det e langt på sykkel! (Hvertfall når du ikke har juksemotor på sykkelen). Tilslutt fant vi et sykkelruteskilt som skilta til Arendal. Perfekt! Vi bare fulgte veien, og det va deilig å ikke sykle på E18. Når vi kom til Brokelandsheia stoppa vi for å spise. Vi handla i samme slengen. Videre fulgte en fin sykkelvei til Tvedestrand, som endte med en lang oppoverbakke. Og på toppen spiste vi REAL turmat utfor Shell. På det tidspuntket trudde vi at våres eineste mulighet til å sykle til Arendal va ei rute på 4 mil (stor omvei!), men når vi tok av mot sykkelveien som peikte mot Arendal viste det seg å være den veien vi ønska oss - en på 2 mil! Det va gangvei store dela langs E18, så det gikk fort med oss til storbyen! Det vi fikk se av byen va veldig fint, og det va godt merka med sykkelstia. Vi hadde også en liten stopp i et busskur, like koselig som alltid. Vi prøve å ta nytte av dem, no som vi nærme oss slutten...

Veien til Grimstad gikk unna som bare det. Vi fulgte bare skiltinga med sykkelvei, og vi møtte mange andre syklista og joggera langs veien! Syns vi sklei rett inn! Blant anna stoppa en mann og snakka med oss. Det va hyggelig! Han hadde vært i militæret på Bardufoss, og kjente godt til Sørreisa. Det e utrulig kor mange som faktisk veit om Sørreisa, det hadde vi aldri trudd!

I natt campe vi på en campingplass rett utfor Grimstad, den heite Bie Feriesenter. Sia vi kom fram hit tidlig, kledde vi på oss finstasen (les: de klean som ikke stinke svette og div. andre avgasser) og sykla inn til byen. Her har vi gått rundt og sett, det e en veldig fin by, mange kvite hus som står tett i tett i tett. Gata e dekka av brostein og pynta med blomster og kvite benka. Idyllisk!

No nærme vårres eventyrlige eventyr seg slutten. Etter 27 daga på sykkeln skal vi no bare sitte to daga til; imorra til Kristiansand og på torsdag til Lindesnes. Det har egentlig gått ganske fort, tenk at vi snart e i mål!!

For snart siste gang sir vi SNAKKES, SNAKKES, SNAKKES!!!

Dag 26: karma....

Halve teksten blei sletta, så vi tar den første halvdelen av dagen i grove trekk:
- passerte Skien lett
- trudde Porsgrunn skulle bli like lett
- den gang fuckings ei, for ho Trine punga bakdekket sitt. IGJEN!!
- leita lenge etter Intersport, og fant det til slutt etter masse spørring og leiting
- trengte visstnok både ny slange og nytt dekk, for det va visst slitt, så han bytta uten å spørre
- 400 kroners punktering...... hellsikke
- kom til slutt ut av byen, men dekket hadde bare halvnok luft
- all lufta for ut
- fikk hjelp til å fylle litt luft, men ikke nok
- klarte meg med det til Stathelle, fylte opp på senteret der
- spiste toast/karbonadesmørbrød og is
- gangveien ut av tettstedet varte leeeeenge, bra for oss
- tok ut på E18 etterhvert, det va lovt men e ikke nåkka artig for det tære på øran og hodet
- tok inn på gamle E18 ned mot Helle, det va flott. Frisk luft og lite trafikk, og lydstille
- på veien dit nådde ordet karma nye høyder. Vi møtte på en slange som lå på veien med en død frosk i munnen. Ironisk nok va slangen blitt kjørt over samme sekund som han skulle til å glefse over det som visstnok skulle bli hannes siste måltid. Ser ut til at det va fleire slanga som punga den dagen...



Så kom vi til Helle. Der va det Rimi, en dagligvarebutikk vi enda ikke hadde handla på. Så vi fant ut at vi måtte gjøre det, så vi gjor det, og så spiste vi på en benk. På dette tidspunkt va flybillettan våres blitt flytta til fredagen, ettersom vi så at med alle omveian vi må ta av motorveimessige årsaker kom det til å ta lengre tid å nå Lindesnes enn forventa. Så for de som leste avisen idag, ja - det e feil. Vi ankommer Lindesnes på torsdag, ikke onsdag. Og så drar vi hjem på fredag.


Når vi hadde spist sykla vi videre mot en campingplass, som bare va 6 km borti hugget. Men den va vist stengt denna sesongen! Ka skjer no?! tenkte vi. Skal vi sykle til Kragerø? Skal vi sykle 4 mil til? Vi bestemte oss for å spørre. Med det første va ikke eieren hjemme. Men så kom han hjem, fra England faktisk, kor han hadde gått på fjell! Han va next level hyggelig, og lot oss få slå opp teltet og sove der - gratis! OG han hjalp oss med kartet! Det va veldig snilt. Og vi sov veldig godt. Så for det om du neppe blir å lese det her - TAKK!


Vi våkna midt på natta av at nåkka hamra i telttaket. Fugla, evt. snegle, tenke kanskje dåkker. Men nei - det va regnet som pøsa ned som F! Det va som et menneske som aldri hadde pissa i sitt liv, evt. spart opp i et år! Og så kom alt ut på en gang! Æ (Trine), så bort på ho Ida, vi begge va med ett våken. Men så lukka vi øyan fort, og sovna igjen.


SNAKKES!!!!!!!

Dag 25: du kan regne me oss!

Vi unna oss å sove litt lengre idag, sia senga va så myk og go'. Tante Tove laga frokost, og vi åt godt. Da Trine ønska en visitt innom Drammen, og onkel Terje gladelig stillte opp som kombinert privatsjåfør og guide, va det bare å hive seg i bilen. Fikk vite at Drammen kan by på Norges største, lengste, eldste, osv.

Uansett; vi va på hjul (nei, ikke me Dag Otto) ca halv tre. Da yra det litt. Men etter fem tråkk åpna himmelen seg, og regnet falt som 1000000x Bambi på isen. Vi blei pessvåt! Det så ut som huden vårres skreik, for regnet bare rant ned. Etter litt opp og ned kom vi til en bensinstasjon på Siljan, og sku spørre om det va langt til neste campingplass. Kom i snakk me en mann. Han sa det va 6-7 km i retning oppover dit.

Vemodig starta vi å sykle. Litt oppe i bakken stoppa det en bil med sykkelstativ på. Ida sitt aller høyeste ønska akkurat da, va at bilen sku ta oss på. Og gjett kem som satt i bilen?! Samme mann som vi snakka me på bensinstasjonen! Han syns så synd i oss sia vi va våt og kald og skulle opp den lange bakken. Han heite Bjørn og me seg hadde han ho Vigdis. Dem kjørte oss til campingplassen, og han Bjørn ordna me hytte til oss, fordi campingen va egentli stengt. Utrulig snillt, tenk å møte på sånne folk!

Neste problem va betalinga. Da vi hadde tatt tingan inn og kjente varmen fra panelovn som vi satt på full guffe, oppdaga vi at vi ikkje hadde 300 kr til leie av hytta i kontanta. Vi hadde bare 100kr....

Slukøra, gjennomvåt og forfrossengikk vi til eieran og forklarte problemet. Vi frykta ei natt under en regnfull himmel. Men dem sa det va greit med 100 kr istedet, og det hadde vi jo! Så dagen endte godt. (Bortsett fra at ho Trine knakk en stol. Og sølte bringebær, og makrell i tomat.)

Tusen takk til onkle Terje og tante Tove for god mat, prat, såpe og seng, vi sett stor pris på det. Takk til Bjørn og Vigdis for å ha redda dagen me å skysse og ordne en tørr plass å sove, og takk til dåkk på Solvik Camping for forståelse og gjestfrihet.

Snakkes!

Dag 24: Sommeridyll

Hallo. Det e oss... Trine og Ida. Vi sykle Norge på langs. Nei vent, detta veit dåkker jo! HAHAHA!

UANSETT. På denne dag syklet vi til Hokksund/Mjøndalen. Vi starta fra Eina, insektshullet med edderkoppa med grønn rygg og snegle. Det va fint og flatt langs vannet, heilt til vi kom til enden og stigninga til Lygna starta. Det va jo fint der også altså.. Stigninga varte vel i 5-6 km, men når vi kom over starta nedoverbakken fort, og den varte til vi kom til Jaren!

Når vi kom til Gran tok vi helgehandelen, og spiste en tidlig lunsj. Vi sykla videre mot Lunner og Roa, og der begynte vi å slite, for kor va veien til Jevnaker?! Vi sykla litt hit og litt dit. Sykla mot Roa, men det blei feil retning. Skiltet mot Jevnaker peika en anna vei, og der va det ikke lov til å sykle.. Så på pur instinkt prøvde vi oss fram på det vi trudde va riktig, og så va det riktig! Vi sykla innfor hovedveien heile tida, og fordet om det va masse stigning va det et kjempeflott og idyllisk område vi passerte. Til Jevnaker va det nedoverbakke, og der tok vi en liten stopp på en bensinstasjon, kor vi blei påspandert moreller fra en snill type som meinte det va fint sykkelvær. Og det va vi enig i, for det va både knallsol og varm bris! Sykla med shorts og t-skjorte i dag! Så bar det videre forbi Hadeland Glassverk og mot Hønefoss.

Og så kom vi til et kryss rett før Hønefoss. OMG FOR EI DRITT/MARGEDÅRLIG SKILTING, SIR VI BARE! Sentrum, Hønefoss og Hokksund denne vei, ok, la oss sykle dit, tenkte vi! Så gjor vi det, og når vi til slutt kommer på toppen (ja, det gikk oppover!) kor det hverken går nåkka vei til Hokksund, og kor det ikke e lov til å sykle, og det heller ikke e nåkka Hønefoss sentrum, der så vi ingen annen utvei enn å gå på ei husdør for å høre hvilken vei vi skulle! Og så sir han som åpne at vi ikke e de første som spør! Nåkka sir oss at vi ikke e de eineste som har sykla feil på den veien nei! Og så måtte vi 5 km tilbake samme vei (heldigvis nedoverbakke), så det blei ei mil omvei det! At det e mulig. Og det va ikke bare bare å finne veien til Hokksund heller. For den va jo ikke merka rett.

Nok av sure miner. Når vi først kom oss ut av byen stoppa vi for å spise Real Turmat. Godt, det blei kylling, ris og karri! Og så va det strake veien til Hokksund.

Vi blei plukka opp av Ida sin onkel, han onkel Terje. Vi fikk skyss til Mjøndalen. Der venta ho Tante Tove og han Benjamin på oss. Kvelden blei tilbrakt i kveldssola på verandaen med grillmat (NAM!) og rips med eggedosis til dessert (DOBBELTNAM!). Fikk dusja, som faktiskt e nåkka vi har gjort meir på denna turen enn vi hadde trudd, og sist men ikke minst - ei seng å sove i!

Her e enda flere bilda!

SNAKKES!!


Trine nyt siste flate strekning før stigninga til Lygna starte...


Ida også...


Jordgubb til lunsj.


Grillmat hos tanta og onkeln til ho Ida i Mjøndalen.


Kveldsutsikt.